Anita-Kristin

Jeg har vært vant til å bli styrt og fortalt hva jeg skal si og mene. Når noen sa hopp, så hoppet jeg. Nå tør jeg å si ifra hva jeg mener og ønsker, og jeg lar meg ikke tråkke på. Jeg tror det å være her på huset har gjort mye med underbevisstheten min.

Jeg ble anbefalt Fontenehuset Fredrikstad av Angelica i Fredrikstadhjelpa og senere også av noen venner som allerede var medlemmer på huset. Den første gangen jeg skulle inn på huset var det veldig skummelt fordi jeg er veldig sjenert. Vidar tok meg imot på omvisning og viste meg rundt på huset. Jeg følte meg veldig godt ivaretatt så det føltes veldig riktig å komme tilbake på prøvedag på huset.

Nå har jeg vært her i to år og Fontenehuset har forandret meg veldig. Jeg har blitt mer utadvendt, jeg tør mere. Jeg har vært vant til å bli styret og fortalt hva jeg skal si og mene. Når noen sa hopp, så hoppet jeg. Nå tør jeg å si ifra hva jeg mener og ønsker og jeg lar meg ikke tråkke på. Jeg tror det å være her på huset har gjort mye med underbevisstheten min. Jeg hadde ingen venner før jeg kom hit til Fontenehuset, men nå har jeg fått mange.

Før var jeg stort sett hjemme bak låste dører. Slik var det i mange år, men nå er jeg her stort sett hver dag fra halv åtte om morgenen til to-tre på ettermiddagen. I starten kjente jeg at jeg ble veldig sliten, men nå føles det helt naturlig. Det er nesten litt tomt å rart når jeg ikke er på Fontenehuset.

Her på Fontenehuset har jeg fått gode kollegaer og her kan jeg være meg selv. Her blir man ikke mobbet eller sett ned på. Jeg husker godt julebordet i fjor (2022). Da var vi omtrent 40 stykker oppe i stua og spiste god mat sammen og koste oss. Jeg hadde vondt i magen dagen etterpå fordi jeg hadde ledd så mye. Vet ikke hva fremtiden bringer, jeg tar en dag av gangen. Jeg blir nok værende her på Fontenehuset i noen år fremover. Dere blir ikke kvitt meg så lett!