En dag på stranda

Det skjedde i de dager at Fontenehuset skulle ut på langtur. Denne turen var planlagt lenge og vel. Solkrem, vann, skyggeluer og håndholdte vifter ble pakket med i sekken, i tillegg til strålende humør. For å komme til stranda, måtte man ferdes med både bil og båt. Noen måtte til og med trå til med to hjul. Gjengen på 22 gikk langt om lenge og lenger enn langt, og endte til slutt opp på en taverna som serverte nydelig mat og leskende drikke. Her skal det nevnes at noen måtte vente lenger enn andre på sin mat- men som vi vet: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Etter at de 22 munnene var mettet bar ferden videre til stranda. Der var det noen som våget seg frempå og luftet sine hvite, varme kropper, de kastet seg ut i det deilige, salte, grønne vannet. ÅÅÅH DUH så forfriskende! Blant disse 22 var det en liten rakker som ville skape litt liv og røre blant alle de badende og solslikkende gjestene. Denne rakker`n puttet hånden ned i vannet og rev tang opp med rota slengte det rett i fleisen på nærmeste badevenn- deretter fulgte det en skikkelig tangkamp som ingen har sett maken til, hverken før eller siden. Skrikene kunne høres 20km borte. Men de hylene var fulle av glede må vite, og rakker`n fikk så hatten passa.

Moralen i denne historien er: Man er aldri for gammel til å kaste tang.

Skrevet av: Celine, Aleksander, Patrick og Frida