EN VIKTIG PÅMINNELSE OM HVORFOR KAMPDAGEN VÅR OGSÅ ER EN FEIRING

-Av Lydia S. B. for Fontenehuset Fredrikstad sin Redaksjonsavdeling

Vi har ikke kjempet for regnbuer utenfor uteplasser som tas ned når vi lider vold, vi har ikke kjempet for å få gjøre hva vi vil så lenge vi holder oss skjult bak lukkede dører, vi har ikke kjempet for å få feire livet en gang i året og gjemme oss resten av tiden så vi ikke tar for mye plass. Vi kjemper fordi det fortsatt er folk som spør hvorfor vi gjør et så stort nummer av ting, vi kjemper fordi våre banner enda blir brukt som våpen på lekeplasser, i klasserom, og på arbeidsplasser, vi kjemper fordi kampen ikke er vunnet enda, og fordi alt for mange prøver å glemme den, eller late som den er over, men feiringen vår er ikke noe jubileum for seieren, det er en fortsettelse av kampen.

Vi har ingen skjold, vi kjemper med hjertene våre, vi våger å smile i møte med sideblikk, å elske på tross av hat, å vise kjærlighet både til oss selv og hverandre, vi kjemper ikke med sverd men med den mektige pennen, og med leppestiften på baderomsvinduet, vi kjemper ikke med rustning men med skjørt, flanell, heler og skinnjakker, vår krigsmaling er neglelakk, og enda vi ikke likner soldater er kampen blodig, med krigsfanger i konverteringsleire, flyktninger som må krysse landegrenser for å slippe forfølgelse, og flere tap enn vi noen gang kan komme over.

Og allikevel, med skeive klær, skeiv sminke, skeive veier gjennom livet, og skeive smil om munnen, kjemper vi, for skeiv betyr ikke svak, det betyr ikke ustabil eller feil, skeivheten vi bærer i oss er en styrke, og vi bærer den med stolthet.

Happy pride, for as long as our happiness is an act of rebellion <3

Under er et par dikt jeg har skrevet I forbindelse med den skeive opplevelsen;

UNCHANGES

In all ways that should matter

but none of those that do

You may not understand it

but what I say is true

What do you gain from doubting?

What would I gain from lies?

I stand now here before you

no longer in disguise.

A QUEER THING

What is it? That whirlwind inside you?

That fear, that passion, that fuel for your fire?

What is it that drives your passions, but also drives you away from safety,

that drives the hate that hurts you,

that drives the spikes of pain, guilt, and fear into your heart,

but also drives your fist in the air, your shouts for freedom,

what is this? is it love? is it self?

Whatever it is, it is a queer thing indeed...

Lydia S. B.