Hva er Fontenehuset for meg?

Illustrasjon: Adriana

Har du noen gang lurt på hva som gjør at Fontenehuset fungerer, eller kanskje du bare er nysgjerrig på hva det kan bidra med i hverdagen til mennesker som bruker tilbudet? Fest setebeltet og gjør deg klar til å lese om hvordan Fontenehuset har gitt meg, en 24 år gammel jente, bedre livskvalitet og en mening med hverdagen.

I skrivende stund er det 18. mars 2025.
Jeg har vært medlem på Fontenehuset Fredrikstad siden 13. juni 2022, og dette har vært de, snart, tre beste årene i livet mitt.

Jeg trodde aldri at Fontenehuset skulle være noe for meg, der jeg kom på omvisning, proppfull av angst og så vidt turte å se noen andre steder enn ned i gulvet. Jeg dro på prøvedag for å utfordre meg selv, og på prøvedag nr. 2 skrev jeg medlemsskjema, og begynte å være der fulle dager, hver eneste dag, selv om jeg hadde avtale med Fredrikstadhjelpa om å være der tirsdager og torsdager, men hvorfor?

Jeg merket fort at Fontenehuset var noe helt annet enn det jeg trodde det skulle være. Jeg så for meg at det var en type fritidsklubb, hvor man kun lagde lunsj og ellers bare satt der, men jeg tok ganske så stor feil; det er så utrolig mye mer. Først av alt er det jo et arbeidsrettet tilbud, hvor man kan bli med på alt fra å lage mat, spille inn podkast,  til å sitte i resepsjonen og ta imot alle som skulle komme inn døra i løpet av en dag. I tillegg til dette er det også et sted hvor man kan vokse, lære og bli kjent med både seg selv og andre mennesker. Jeg trodde aldri at jeg kom til å få et så innholdsrikt liv noen gang, og jeg har fått erfare så utrolig mye som jeg kommer til å ta med meg gjennom resten av livet.

Så, hvordan har Fontenehuset påvirket livet mitt? Her kommer noen eksempler på hva det har betydd for meg:

Etter å ha gått hjemme i fire måneder, hvor eneste fysiske, menneskelige kontakten jeg hadde var familie, så var Fontenehuset akkurat det jeg trengte.

Det tok ikke mange dagene før jeg allerede hadde knyttet flere vennskap, som vanligvis tok meg flere uker å knytte da jeg gikk på skole.

De vennskapene jeg har fått etter at jeg startet her, har vært en utrolig viktig støtte for meg. Å få lov til å være en del av et fellesskap hvor man virkelig bryr seg om hverandre, har gjort en utrolig stor forskjell i livet mitt. Det handler ikke bare om det å ha noen å være sammen med, men også om å vite at jeg har folk rundt meg som heier på meg, forstår meg og som stiller opp hvis jeg skulle trenge det. Jeg sitter igjen med en helt annen følelse enn den ensomheten jeg opplevde før, og hverdagen min har blitt mye lysere. Dette har gitt meg en dypere forståelse for hva et ekte vennskap er – det handler ikke bare om å være sammen, men om å kunne stole på og støtte hverandre, både i gode og vanskelige tider. Dette fellesskapet har gitt meg en trygghet som er helt uvurderlig, og jeg føler meg virkelig sett og verdsatt.

Før jeg kom på Fontenehuset, var livet mitt preget av mye mobbing, utestenging og et fåtall med venner. Jeg var mye ensom og hadde for det meste ingen å være med. Jeg trodde, helt ærlig, at det å få meg venner og å ha noen å være med på fritiden, som faktisk ønsket å tilbringe tid med meg, var helt umulig, men Fontenehuset har gitt meg flere vennskap enn jeg kunne drømme om – vennskap jeg aldri kunne vært foruten, venner som jeg ser på som familie, og jeg er så ekstremt takknemlig.

Fontenehuset har også gitt meg en følelse av å kunne bidra med noe viktig. Jeg har fått være med på flere prosjekter som ikke bare har vært lærerike, men som også har gitt meg en enorm mestringsfølelse. Et av prosjektene var å lage en HMS-håndbok for hele huset, noe som var både lærerikt og gøy. Her fikk jeg bruke kreativiteten min, ved at jeg lagde hele håndboka på Canva (en grafisk designplattform), hvor jeg kunne utforme den med ulike elementer som passet til de forskjellige kategoriene etc, samt at jeg fikk gjort den enkel å lese. Det å vite at jeg har bidratt til å gjøre Fontenehuset til et tryggere sted for alle, har vært skikkelig givende. 

I løpet av tiden min på Fontenehuset, har jeg utfordret meg selv med mye jeg syns er skummelt, og mestringsfølelsen jeg har fått føle på, for hver skumle ting jeg har gjort, er uvurderlig. Jeg har blant annet utfordret høydeskrekken min, ved å gå opp i det 32m høye utkikkstårnet på Borgarsyssel, samt da vi dro på Klatring på grensen. Jeg har også blitt med på båttur og prøvd meg på å skate.

Podkast er en ting jeg så for meg at jeg aldri kom til å bli med på, fordi det å sitte og snakke i en mikrofon og vite at «hele verden» kan høre hva jeg sier, har vært skremmende. Men ey, gjett hvem som har vært med og spilt inn flere episoder? Joda, det er denne jenta.
Jeg syns det fortsatt, den dag i dag, er skummelt å sitte foran mikrofonen, men jo fortere jeg starter å snakke, jo fortere komfortabel blir jeg, og det blir litt mindre skummelt for hver gang.

Gjennom alle disse utfordringene, har jeg opplevd en personlig utvikling som jeg aldri trodde skulle være mulig. Jeg har lært meg at det ikke er farlig å prøve noe nytt (selv om det gjerne føles slik), og at mestring nødvendigvis ikke handler om å gjøre alt perfekt, men om det å ha mot til å gjøre det uansett. For hver gang jeg har klart å konfrontere en frykt, har det gjort meg mer bevisst på hvor mye jeg faktisk er kapabel til, og jeg kan med hånda på hjertet, si at jeg føler meg mer selvsikker enn det jeg gjorde før. Den personlige veksten har ikke bare handlet om å gjøre ting jeg syns er skummelt, men også om å lære mer om meg selv. Jeg har fått en mye større og bedre forståelse for hva som virkelig betyr noe for meg, og jeg har blitt litt mer komfortabel med å stå for mine egne valg og meninger. Den utviklingen jeg har hatt, har ikke bare gjort meg sterkere i møte med ulike utfordringer, men den har også fått meg til å innse hvor viktig det er å vokse i sitt eget tempo, med støtte fra et fellesskap som Fontenehuset.

Med all den personlige utviklingen jeg har opplevd, er det også små, men viktige ting, som har hatt stor betydning for meg på dette huset. Med så mange forskjellige mennesker som kommer innom huset vårt, er det umulig å gå én dag uten å trekke på smilebåndet og le. Uansett hvor kjip dagen min måtte være, er det alltid noen som klarer å få frem et smil i ansiktet mitt – enten det er med en teit vits eller en morsom kommentar. Denne varme, livlige og inkluderende atmosfæren har vært en stor påminnelse for meg om at det ikke alltid handler om de store prestasjonene. Det handler også om de små øyeblikkene som lyser opp hverdagen, og det er noe jeg virkelig setter pris på.

Fontenehuset har ikke bare vært et sted hvor jeg har fått vokse som person, men det har også vært et sted som har gitt meg muligheten til å få oppleve et ekte fellesskap. Her har jeg utfordret meg selv, fått oppleve mestring på måter jeg ikke trodde var mulig, og blitt en del av et fellesskap som har støttet meg gjennom gode og mindre gode dager. Jeg har fått lære at det ikke er de store prestasjonene som definerer oss, men alle de små stegene man tar sammen, og hvordan vi heier på hverandre underveis. I dag ser jeg på meg selv med en helt annen selvsikkerhet og har en mye større forståelse for hva som er viktig for meg. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått oppleve hittil, og jeg ser skikkelig frem til å fortsette å vokse videre i et fellesskap, som hele tiden gir meg styrke og håp for fremtiden.

 Victoria