Noen tanker fra oss “bak gardina”

I forbindelse med Fontenehus Norge sin kjennskapskampanje i dag hadde vi en prat rundt bordet på Redaksjonen om temaet å “gjemme seg bak gardina”. Det inspirerte oss til å skrive noen ord om dette.

Her på Fontenehuset Fredrikstad er vi mange som på et tidspunkt i livet har «gjemt oss bak gardina». Vi har erfart hvor belastende det kan være å bli stående utenfor skole og arbeidsliv, og kjenne på skammen og ensomheten. Vi har alle et ønske og et grunnleggende behov for å ta del i fellesskapet og kjenne at vi er med å bidra.

Når helsa vår ikke tillater oss å gjøre dette kommer det mange vonde følelser og tanker. Ofte kan vi kjenne på en forventning og et sosialt press om at vi skal være produktive, aktive og verdiskapene borgere. Når vi kjenner på at vår kapasitet ikke når opp til denne opplevde forventningen kommer skammen. Vi trekker oss tilbake for å slippe å kjenne på disse tingene i møte med andre selv om vi innerst inne har et ønske og behov for å være en del av fellesskapet.

Denne isolasjonen gir oss en pause fra verden og en opplevelse av trygghet. Hjemme bak gardina vår slipper vi å ta oss sammen og kle på oss et smil. Vi ta av oss maskene våre og være ærlige med oss selv. Men som potteplantene i vinduskarmen trenger vi også sollys og tilførsel av den næringen og energien man får fra fellesskapet. Uten denne vil vi over tid visne og miste livskraften.

Det vi har funnet på Fontenehuset Fredrikstad er en trygg arena for å ta steget ut i sola som er fellesskapet. Her får vi lov til å være oss selv, på godt og vondt, og tid til å jobbe med oss selv i vårt eget tempo. Her har vi funnet et fellesskap hvor det oppleves trygt å lette litt på maska og det ikke gjør noe om man glemmer å ta seg sammen i et lite øyeblikk. Her skapes det et rom hvor vi kan utforske hva vi ønsker å gjøre og vi får muligheten til å utforske våre ferdigheter og egenskaper i felleskap med andre.

På Fontenehuset Fredrikstad får vi lov til å ta valget om hvordan vi ønsker å jobbe med vår egen rehabilitering og utvikling. Vi kan legge fra oss skammen over å ikke være helt klar enda og likevel få være en del av fellesskapet. Et fellesskap hvor vi er ønsket, behøvd, forventet og velkomne.