Ukas Profil: Patrick
Her på Fontenehuset lanserer vi nå en ny intervjuserie; Ukas Profil. Patrick fra Redaksjonen stilte villig opp som forsøkskanin og er førstemann ut i serien. Resultatet kan du lese under.
Patrick Fardal (35)
På huset siden juli 2022.
Skrevet av Sebastian Hens Gansmoe
“Jeg er veldig takknemlig for Fontenehuset og folka jeg har blitt kjent med her.“
Foto: Noel
Ukas profil er Patrick Fardal. Ansatt ved Fontenehuset Fredrikstad, og en drivkraft og humørspreder hos Redaksjonen i tredje etasje. Patrick er med på å holde i mange av husets nye samarbeidsprosjekter, og har mye på programmet, men i en ledig stund klemte vi oss inn i podkaststudioet mellom innspillinger for å slå av en prat om tida hans ved Fontenehuset Fredrikstad.
Patrick er en som gir mye på huset, men han er tydelig på at han har fått enda mer tilbake.
– Hvorfor begynte du ved Fontenehuset, og hvorfor er du her i dag?
– Det begynte med at jeg så stillingsutlysninga for jobben jeg har i dag. Det sto liksom mitt navn på den annonsen. Før det jobba jeg i skolevesenet på Gressvik.
Jeg er glad jeg så den, for i dag har jeg verdens beste jobb. Her får jeg virkelig brukt alle sider av meg sjøl. Det er aldri en kjedelig dag på jobben her på huset.
Nettverk er også en viktig del av det for meg. Å komme til Fontenehuset, og bli kjent med folka her, var redninga for meg etter et ganske ensomt første år i Fredrikstad. Da jeg jobba på Gressvik hadde jeg mange gode kolleger, men jeg hadde liksom ikke noe eget nettverk på fritida. Etter at jeg begynte her på huset har jeg fått både i pose og sekk!
– Hva liker du best med å være på Fontenehuset?
– Jeg liker godt relasjonsbygginga og menneskemøtene man får være med på her. Det var lite tid til det da jeg jobba i skoleverket. Det er også gøy med en så stor medlemsmasse, og at man får treffe så mange forskjellige folk. Jeg er veldig takknemlig for Fontenehuset og folka jeg har blitt kjent med her. Det er en stor grunn til at jeg har det så bra som jeg har det i dag.
– Hva er det morsomste som har skjedd deg på Fontenehuset?
– Det første jeg kommer på er faktisk noe som skjedde på intervjuet mitt, og det verste er at jeg husker det ikke engang sjøl. Det jeg kan huske er at jeg var veldig nervøs før jeg skulle dit. Da har jeg også en tendens til å bli veldig gira. Så har jeg blitt fortalt at det var blitt servert fruktsalat på huset før intervjuet mitt den dagen. I en kjempestor bolle. Den sto igjen på bordet utafor kaféen i første etasje og var tømt for frukt, men det var masse saft igjen i bånn av den. Så mens vi sitter der ute, før intervjuet begynner, tar jeg rett og slett tak i bollen og drikker all safta på styrten. Jeg aner ikke hvorfor, og jeg kan ikke fatte hva Christine og de andre som holdt intervjuet må ha tenkt om meg, men heldigvis lot de seg ikke avskrekke av et sånt stunt og jeg endte opp med å få jobben.
Det andre minnet som slår meg er treningsturen til New York i 2023. Det var veldig gøy og veldig krevende. Dagene der borte var lange og intense. Det som står klarest for meg fra den turen er en fyr som het Richie. Han var slakter av yrke, og hadde den tjukkeste brooklyndialekta du kan tenke deg. Som tatt ut av en mafiafilm. I tillegg hadde han en helt utrolig omsorg for andre mennesker. Han tenkte bare på hvordan han kunne gjøre dagen bedre for noen andre. Han hang jeg meg tidlig på og han ble en slags mentor for meg mens vi var der borte.
Det var også interessant å se kulturforskjellene mellom Norge og USA, også i hvordan man drifter et Fontenehus og hva som er viktig. Der borte har de jo praktisk talt ingen offentlig finansiering, og for eksempel boligtilbudet er et mye større og viktigere aspekt av drifta enn her.